Kunstig intelligens (AI) består av algoritmer og dataprogrammer. Den kraftigste form for kunstig intelligens er algoritmer som lærer av seg selv basert på tilgjengelige data. Det betyr at vi ikke lenger trenger å programmere. Isteden kan vi mate datamaskinen med store datamengder og mange eksempler. Det viser seg at denne måten å lage programmer på er enormt kraftig og grobunnen for den pågående revolusjonen innen kunstig intelligens.
Turingtesten (ekstern lenke) som er oppkalt etter matematikeren, logikeren Alan Turing, er laget for å avgjøre om en maskin er intelligent. Alan Turing er kanskje først og fremst kjent som kryptoanalytikeren som knekket tyskernes kodespråk under den andre verdenskrig, men han regnes også som grunnleggeren av teoretisk datateknologi og kunstig intelligens.
I all enkelhet går Turingtesten ut på at et menneske kommuniserer med en datamaskin og et annet menneske ved hjelp av kun tastatur og skjerm. Kommunikasjonen kan være om alle mulige tema, og vare mange timer. Dommeren kan ikke se om det er en maskin eller et menneske som skriver på den andre terminalen. Hvis dommeren ikke kan avgjøre om den eller det vedkommende kommuniserer med er en maskin eller et menneske, sier ”Turingtesten” at maskinen må regnes som intelligent (ekstern lenke).
Alan Turing offentliggjorde i oktober 1950 en artikkel «Computing machinery and intelligence» i tidsskriftet Mind hvor han beskrev en test for å sjekke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale. Slik opphavsmannen Alan Turing så det, ville en maskin som besto testen hans være en intelligent maskin.
